Bilkræsj

Den store pickupen økte hastigheten sakte bortover en rett strekning med jorder på begge sider. Arne hadde økt hastigheten gradvis uten at hans truende medpassasjer hadde kommentert det. Han hadde bestemt seg for å få gisselsituasjonen overstått. Han ville stole på den solide bilen og overraskelsen. Plutselig svingte han brått alt han kunne få til ut av veien. Virkningen var brutal og kontant. Forhjulet tok tak i en stein i grøfta og bilen kantret rundt i full hastighet.   Den rullet rundt tre ganger ned i grøfta og ut på jordet. Arne hadde strammet sikkerhetsbeltet men slo allikevel hodet hardt i sidestolpen inne i bilen. Han bare så vidt registrerte at bilen stoppet med et smell mot et tre ute på jordet. Han hang opp ned inne i  bilkupeen og registrerte raskt at kidnapperen hans også hang slapt oppned ved siden av han. Han fikk ikke opp sikkerhetsbeltet! Det satt stramt over brystet og han fikk ikke opp låsen fordi han hang så tungt i sælen. Han fikk øye på samekniven som var glippet ut av kidnapperens grep og nå stod djupt i seteryggene til Arne. Hadde kidnapperen prøvd å stikke han? Han røsket ut kniven og skar over bilbeltet med et raskt kutt. Side vinduet var borte og han klarte å vri seg ut av det uten store problemer. Han skyndte seg vekk fra bilen. Ute på veien kikket han raskt tilbake. Ikke tegn til bevegelser i bilen. Det var imponerende hvor godt bilkupeen var bevart for bilen var totalvrak etter rundkastene. Redd for at den svimeslått passasjeren skulle våkne småløp Arne nedover veien de var kommet. Han følte seg ikke skadet. Kanskje mørbanket og vondt i hodet, men i form til å løpe tilbake mot nærmeste gård lenger nede i lia. Mobilen hadde han ikke tatt seg tid til å leite etter. Den var borte og det var heller ikke mobil dekning her ute.

» Vi fant spor etter en person i søla rundt bilen din Isdal. Kan stemme med din beskrivelse av størrelsen på kidnapperen for vi vurderer sporene til å passe til skostørrelse 39. Spora forsvant ute på den tørre veien og vi har ikke noen sporhund tilgjengelig før om ett par timer. Da starter vi et søk. Jeg har ikke de største forhåpninger hvis det er samme skauvante person vi har leita etter tidligere»  Lensmann Sanden var en av de første fra politiet som kom fram til kommuneoverlegen som satt på kjøkkenet i hovedhuset på en av gårdene ned mot bygda . Anpusten hadde han banket på for å få hjelp og ringe til politiet. Igjen!

 

/