Et overgrepsregime

“Faen ta doktor´n!” Hun plukket på såret hun hadde fått på håndbaken. Strøk seg forsiktig over kulen på siden av hodet hun fikk da bilen rullet rundt. Hun hadde planlagt kidnappingen ned til minste detalj. Hvor hadde han fått ideen fra å utsette seg sjøl for livsfare for å komme unna henne? Den hadde hun ikke sett komme. Hun hadde feilberegnet og slett ikke klart å få til det hun ønsket så sterkt. Full kontroll hadde hun i bilen før hun svimte av og våknet oppned inni den store pickupen. Den jævla doktor´n var borte sammen med kniven hennes. Den hadde stått med bladet djupt i seteryggen kunne hun se ut fra kuttet i setestoppen. Godt hun ikke hadde skadet han eller seg sjøl i rundvelten! Han hadde vel løpt til nærmeste gård for hjelp, men hun visste at det var ihvertfall 20 minutters rask gange unna og hun klarte å komme seg ut av det stramme bilbeltet og inn i skogen på noen få minutter. De skjønte nok ikke hvor godt kjent hun var i området og hvor mange “foxholes” hun hadde laget. Noe hadde hun da fått med seg av den kødden til far som drakk og slo når han ikke var edru. Indianernes altfor kjente problem med alkohol hadde faren arvet i godt monn! Edru var han en av de beste stifinnerne det amerikanske forsvaret hadde hatt. Å være en alkoholisert pensjonert US Navy SEAL soldat og indianer var ikke det beste for barneoppdragelsen, men det var få som kunne klare seg aleine ute i naturen mot en stor overmakt som henne. Deres varmesøkende kameraer var hennes minste utfordring. Det var mye vanskeligere å klare å komme i kontakt med doktor´n.

Hun hadde bare slappet av et par døgn inne i hytta si mens hun rolig overveide hva hun skulle gjøre videre. Hun hadde ikke behov for å fyre opp ved for å få varmen. Matrasjonene hun hadde samlet fra det amerikanske forsvaret hadde en kjemisk forbindelse nede i posen som varmet opp maten når hun ville ha middag og både varmelampe og lys var batteridrevet. Hun etterlot verken røyk eller varme utenfor den godt gjemte hytta. Batteriene ladet hun både fra solceller og en fancy miniturbin som kunne gjemmes nede i bekken der den fløt litt raskere. Begge gav strøm nok til batteriene hennes. Skjønt hun trang ikke mye varme inne i den lille hytta når hun holdt seg i ro nede i den varme soveposen.

Gulka lirket seg ut av soveposen og reiste seg forsiktig. Forsiktig skjøv hun vekk lokket over hullet ned til hytta og tok vekk kvistene som lå over og gjemte inngangen. Det var mørkt ute. Stjernehimmel og kaldt. Fint! Det ble snart barfrost som gjorde det mye letter for henne å komme seg rundt i skogen. Hun hoppet fra stein til stein litt vekk fra den hemmelige hytta. Hun åpnet glidelåsen i buksa og tisset stående som en gutt. Hun hatet pikken som hang mellom beina hennes. Hun hadde alltid vært ei jente inni seg. Så snart hun kunne bestemme sjøl og bo aleine kledde hun seg som ei jente, oppførte seg som ei og var bare sammen med kvinner etterhvert som hun vokste opp. Mora, den tispa, hadde besvart hennes ønsker om å få hjelp til å endre kjønn med å banke henne opp. Hun visste hvor og hvordan hun skulle slå. Hun hadde jo lang trening med å slå ungdommene som bodde på Lillebo. Det var ikke slagene som hadde vært verst. De seksuelle overgrepene av vaktmesteren sammen med mora var verst. Hun ville aldri komme over det. Hatet glødet i henne. De hadde vært en brutal og effektiv overgrepstrio mora, vaktmesteren og vaskehjelpa som ble så kåt av å se de andre voldta både gutter og jenter før hun sjøl knulla vaktmesteren. Petra, Benny og Tonje var ikke mer. Utryddet av oss, tenkte Gulka tilfreds. Verden var blitt en bedre plass. Bare så synd at Lars klikka helt og blei psykotisk igjen. Det hadde nesten gått gærn´t da han fullstendig panisk hadde ringt politiet og ville fortelle alt. De hadde vært to mot en, men Lars hadde blitt helt vill og skadet Peter stygt før han var gått i bakken. De trodde han hadde vært død. Uansett død´n ihvertfall før han fikk fortalt noe. Peter var trygt hjemme i Berlin hvor de hadde trodd på knivoverfallet han hadde diktet opp. Det var bare hun som var igjen. Før hun stakk av til statene igjen måtte hun snakke med doktor´n. Hun trang informasjon fra journalene på Lillebo. De inneholdt beskrivelser av skader og hendelser som han aldri hadde forstått sette sammen til at det var et systematisk ovvergrepsregime på Lillebo. De ville se det annerledes når de fikk vite. Dessuten var det helt sikkert også beskrivelser av hendelser som kunne kobles med hendelser rundt mora, vaktmesteren og vaskehjelpa! Hun var nødt til å få Arne Isdal til å se sammenhengen han ikke så da han jobbet der som tilsynslege! Hun var nødt til å utnytte utseende sitt og kunnskapene sine på det ytterste for å få snakket med han før hun forsvant for dem.

/