Avlyttet

Ida hadde innført “Mobilbarnehage” i Isdals hjem. Etter hennes regler skulle alle legge igjen mobilen sin i en liten kasse i gangen før de gikk videre inn i huset. De var flinke til å holde mobiltelefonen vekk fra familietid hjemme. Bortsett fra Arne. Hans begrunnelse var at han alltid måtte være tilgjengelig for kommunen hvis det skulle skje noe alvorlig. Han var tilgjengelig 24/7, 365 dager i året, men ikke i dag. Da han kom inn til frokost tidlig lørdag morgen fant han Ida i full gang med å lage frokost. På bordet stod det en stor plakat: “Denne frokosten MÅ være mobilfri!” AI skulle til å si noe da Ida hoppet fram og holdt han for munnen, leide han ut å pekte på mobilbarnehagen mens hun holdt en den andre pekefingeren over munnen. Hysj!

Hun hadde gjort seg flid med frokosten. Vært hos bakeren å kjøpt rundstykker som faren var så glad i. Lynghonning og godt smør på bordet. Kaffe og te. Stemningen var høy. De pratet livlig om de siste dagers hendelser. Ida grep ordet og ba dem dempe seg litt. “Jeg har bedt spesielt om at også din mobil ikke er her fordi jeg har en tanke om den og det som har hendt i det siste, pappa.” AI så opp fra kaka som skulle avslutte lørdagsfrokosten. Ida fortsatte: “ Siden du fortalte om mistanken om at de som jobbet med denne saken kunne være overvåket har jeg grublet litt på hvordan det kunne skje? Theo, hva mener du hadde vært den beste måten å få vite hva som skjer i den etterforskningsgruppa når de stadig beveger seg rundt og er på forskjellige plasser?” Theo trengte ikke en gang tenke seg om. Han jobbet med mobiltelefoner. For han var det selvfølgelig å tenke på mobiltelefonen som alle har i lomma like selvfølgelig som vi har klær på oss. “ Mobilen er jo en liten datamaskin. Kan du hacke deg inn på den uten at noen oppdager det kan man jo høre alt og se alt straks eieren tar den opp av lomma! Utfordringen er bare å komme inn på den. Da må man jo få tak i den og programmere den.” sa han litt tvilende. Han så at Ida allerede hadde svaret og fortsatte tankefullt: “ Hvis man ikke kan ringe opp og overføre hackerprogrammet under en samtale da!” Han nesten ropte det siste og ble hysjet ned av Ida som gav han tommel opp og snudde seg mot faren. “Din mobil kan jo lett ha blitt hacket, pappa. Du får jo alle rare slags telefonsamtaler og har vært i mange møter med etterforskningsledelsen. Er det mulig å sjekke det ut, Theo?” Han bekreftet men kommenterte nølende: “ Den som lytter vil jo oppdage hvis jeg begynner å pille mobilen fra hverandre. Da veit han at vi er på sporet og vi mister fordelen av å vite at han veit. Allikevel vil det vel være en fordel å stenge den informasjonskanalen for morderen.” Ida hadde svaret på den utfordringen også. “Det er en situasjon hvor det er helt naturlig at man mister forbindelsen. Det er jo når man slipper opp for strøm.” “. Eller når man kommer ut av dekning!” Theo var alt i gang med å vurdere muligheter. “ Jeg kan ta med min bærbare Mac på tur ut i et av de områdene vi veit at det ikke er dekning, pappa. Du avtaler på jobben at du drar på en befaring inn i et slikt område og gir beskjed om at du kommer til å bli utenfor dekning en stund. Vi kan sitte i bilen hvor jeg kan koble mobilen din til min Mac. Jeg har jobba med en app som skanner etter skadelige programmer på mobiltelefoner. Det er et prosjekt vi har fått fra ledelsen i Telenor etter at det kom ut rykter om at CIA hadde utviklet et slikt system i USA. Jeg tror du er inne på noe, Ida. Hva sier du fattern?” AI kikke fram og tilbake på de to ungene som slett ikke var unger lenger. Dette var jo avansert teknologi. Han tenkte med gru på alt den som kunne lytte på mobilen hans kunne ha hørt. Uansett måtte de sjekke dette hvis Theo kunne! “Jeg lar telefonen ligge neste gang jeg skal på do, i hvertfall!” sa han muntert. Emily så lenge på han med rynke i panna. Arne Isdal rødmet og skyndte seg å være enig med sønnen om at de skulle få til en befaring ut i et av de mange områdene de visste det var dårlig mobildekning.

Tre dager seinere tok Arne kontakt med Gudbrand Moset på epost. Han beskrev hva Ida hadde tatt opp, at sønnen Theo hadde oppdaget et spionprogram på hans mobil og at det ganske sikkert var flere mobiltelefoner som var smittet med programmet. I eposten foreslo han et felles tiltak hvor alle byttet mobiler på likt , men at de også måtte skifte SIM-kort så de var sikre på at alle nye mobiler forble helt reine. I rein distraksjon hadde etterforskningslederen lent seg tilbake i kontorstolen, tent opp i pipa og sendt tankefulle røykringer opp i lufta. Mens han forpestet sine kollegaers kontormiljø med piperøyken formet det seg en alternativ måte å utnytte kunnskapen om at morderen sannsynligvis kunne lytte, kanskje også se, hva de gjorde i etterforskningsgruppa. De måtte forsette som før så morderen fikk vite det de ville at han skulle vite! Han ville lage ei egen gruppe med bare tre av lederne i etterforskninga som skulle få egne nye nettbrett hvor de kunne diskutere seg i mellom bare ved å skrive. Enten at de sendte e-post til hverandre eller at de diskuterte i loggprogrammet på storskjerm når de var samlet. Dette var sjansen til å lokke morderen i ei felle!

Moset kunne ikke vite at Gulka allerede hadde lagt planene for sine neste handlinger. Hun var slett ikke avhengig av mer informasjon fra etterforskningen eller kommuneoverlegen. Forberedelsene til tilintetgjørelsen av pedofilinettverket var gjort sammen med kjæresten i Berlin. Edderkoppens liv var talte og hun ville forsvinne ut av etterforskningen i en hendelse som de ville huske lenge i kommunen!

/