Evakuering

Rådmannen hadde samlet alle i kriseledelsen i formannskapssalen. «Dette er ikke noen øvelse. Politibetjent Hassan Mohammad her  har bekreftet at de har fått en bombealarm på godstoget som står ved siden av lokaltoget på stasjonen. Bomben er plassert på to tankvogner med propan. De krever en evakuering i en radius på 800 m fra stasjonen!» Alle seksjonslederne med sine rådgivere var samlet rundt ordfører og rådmann. Det gikk en uro gjennom salen da de forsto at de var alt for nære stasjonen der de satt i rådhuset. «Vi må flytte oss raskt til et trygt sted og få etablert et evakueringssenter så raskt som mulig. Jeg foreslår at vi reiser ut til ungdomsskolen i Vestfossen. Før vi drar kan dere fra geodata fortelle hvor stort område vi må evakuere?»

Kartfolkene var alt i gang med å få vist kartene med videokanon på lerretet i salen. Et eget kartprogram som var koblet til befolkningsanalyse ble projisert opp på veggen. Området ble tegnet opp med en radius på 800 m med togstasjonen i sentrum. Alle i rommet ble stille da de så resultatet. Sykehjemmet og rehabiliteringssenteret lå innenfor evakueringsområdet. Det samme gjorde to legekontor, alle offentlige kontorer og campingplassen på andre siden av elva sammen med tre skoler. « Befolkningsanalysen viser at det bor 2257 mennesker innenfor sirkelen. I tillegg kommer alle som er på besøk, har ærend i byen, er på skole eller på campingplassen.» rapporterte spesialisten fra kartavdelingen. Arne Isdal lente seg fram med nødnettradioen i handa. «Vi må få hjelp av Nrk til å sende ut varsel til alle i området. SMS er sendt ut til alle som bor i området, men det er mange som ikke fikk den som oppholder seg der. Jeg mener vi må få hjelp av nabokommunene her. Unicare rehabiliteringssenter ligger innenfor evakueringsområdet. De kan evakuerer til Mjøndalen hvis Nedre Eikers evakuerings og pårørende senter kan aktiveres raskt. Campingplassen og barneskolen på andre siden av elva må flyttes mot Modum. Jeg foreslår at Lien busser som holder til i nærheten brukes til å transportere barn og befolkning til Skotselv eller Åmot. Sjukehjemmet må også evakueres. Kan vi flytte dem til bofellesskapet i Vestfossen og til institusjoner på Kongsberg?» I det samme smalt det kraftig utenfor. Flere i rommet kastet seg ned på gulvet. De reiste seg raskt igjen litt brydd da de oppdaget at det ikke kom noen rystelser eller trykkbølge. Hva skjedde?

Politibetjent Hassan reiste seg mens han holdt seg til øret for å høre beskjedene som kom i øretelefonen hans. «Det er skjedd en mindre eksplosjon inne på lokaltoget. En person har sannsynligvis omkommet, men ingen andre er skadet og godstoget står like helt!» ropte han ut til kriseledelsens medlemmer. Samtidig fikk han vite at det var etablert et KO for politiet på lensmannskontoret i Nedre Eiker. Det var i trygg avstand til propanbomben. Han gav beskjeden videre til rådmannen. 

Rådmannen reiste seg og ba om ro; «Jeg må få avklart hvor vi skal etablere nytt sted for kriseledelsen og evakueringssentre før vi sjøl evakuerer. Helse og omsorgsjefen tar seg av evakuering av sykehjemmet og sikrer at hjemmeboende som må få hjelp til evakuering får det. Teknisk sjef og planavdelinga skaffer oss et nytt sted å være mens kultursjef og HR avdelinga sørger for informasjon ut til befolkning og sikrer bemanning av telefonsentral som vi kan flytte med oss. Vi møtes igjen om en halv time på Vestfossen skole. «Finn ut hva som skjedde på toget, Hassan! Gi meg en status samme med de andre straks vi møtes igjen.»

Det ble 30 hektiske minutter hvor slett ikke alt ble avklart. Arnes telefon var den eneste mobilen som kom gjennom på mobilnettet. Alle de andre måtte bruke fasttelefon eller Skypetelefon da de kom ut til Vestfossen, men belastningen på nettet var stort både på innkommende og utgående samtaler.

Kommuneoverlegen ringte sine kolleger i nabokommunene og ba om hjelp til å ta imot evakuerte og hjelp til å transportere dem. 6 kommuneoverleger varslet kriseledelsen i egne kommuner. Sammen med de andre på kommunelegekontoret evakuerte de ut til Vestfossen skole. Der ba han de andre fra kontoret starte opp sine bærbare pcer og begynne å loggføre i beredskapssprogrammet på www.dsb-cim.no hva de gjorde. Han gav beskjed til hver av nabokommunenes kommuneoverleger at de kunne logge seg på Øvre Eiker kommunes cim å følge utviklingen der samtidig som de kunne legge inn hva de kunne hjelpe til med. Så slapp de å fortvile over vanskelig mobildekning og trøbbel med telefonene.

På Vestfossen ungdomsskole etablerte rådmannen kriseledelsen på lærerværelset. Ingen av lederne klarte å være på plass etter rådmannens 30 minutter men samlet seg så raskt de kunne få til. Sammen med It folkene fikk de kommunekartet opp på storskjerm. De kunne tegne inn evakueringsområdet og markere de viktige områdene på kartet. Liasonen fra politiet oppdaterte seg for å kunne gi en riktig situasjonsbeskrivelse. De andre i kriseledelsen jobbet intenst med å holde kontakt med sine medarbeidere som alle ble evakuert. Så og si alle tjenester var berørt av bombetrusselen og måtte evakuere ut av egne kontorer. Det skapte store problemer med å få oversikt og koordinere oppgavene de måtte utføre.

“Yess!” IT-sjefen ropte ut der han satt foran pcen ved det som ble IT-bordet på lærerværelset. “Hør etter alle sammen! Firmaet vi kjøper SMS tjenester fra til adressebasert varsling tilbyr seg å sørge for at vi kan sende ut områdebasert sms i perioden vi er i beredskap og evakuerer! Det betyr at alle som har en mobiltelefon og som befinner seg inne i evakueringsområdet, eller beveger seg inn mot det, vil kunne få en sms. Vi må bare bestemme en tekst.” Samtidig hadde medarbeiderne i informasjonsavdelingen avklart med rådmannen om en tekst de ønsket at Nrk skulle sende ut på lokalradioen. Teksten ble raskt tilpasset sms formatet og oversent firmaet som sørget for å sende ut sms til alle i evakueringsområdet.

Etterhvert som medlemmene i kriseledelsen samlet seg igjen satte rådmannen et nytt møte. Det gikk opp for alle som var i rommet hvor omfattende konsekvenser bombetrusselen hadde for kommunen. Det var nesten ingen virksomheter som ikke var berørt. Togene kom ikke forbi stasjonen i Hokksund. Trafikken var sterkt rammet fordi hovedveiene på begge sider av Drammenselva var innenfor evakueringsområdet enkelt steder. Evakueringen skapte kaotiske tilstander fordi folk ikke visste hvor de skulle gjøre av seg bare komme seg vekk fra evakureringsområdet. Trafikken på de mindre kommunale veiene i området skapte køer med redde innbyggere på vei vekk fra Hokksund sentrum. Mediestormen var et kapittel for seg. Kriseledelsen hadde slett ikke fått tid til å etablere mediekontakt med kapasitet til å møte alle henvendelsene. Det ble observert mange droner over Hokksund sentrum, noen av dem hadde kollidert med hverandre i sin iver etter å komme nærmest mulig lokaltoget hvor eksplosjonen hadde skjedd. Heldigvis var det ikke mennesker på bakken der delene falt ned. Politiets egne droner måtte manøvrere hårfint mellom mediedroner og nysgjerrige folks private droner før et flyforbud begynte å bli effektivt. Nyheten var allerede en internasjonal mediehendelse.

Arne satt ved den bærbare Mac´en sin og fulgte hvordan beredskapsloggen fylte seg opp med informasjon. Ved hjelp av nabokommunene var de allerede i gang med å få plassert pasienter med behov for sengeplasser. Han kunne følge hvordan loggførerne fra flere av tjenestene la inn informasjon i loggen. Det var bare så synd at ikke alle kunne bruke den. Det manglet masse informasjon og det var ikke mulig å få noen oversikt over situasjonen. Han tvang seg til ikke å lese hvert enkelt loggnotat eller følge med på tv skjermen som var satt opp for kriseledelsen. Tv-bildene viste et skremmende bilde av kaos, problemer og utfordringer. Noen er nødt til å tenke strategi og tenke litt lengre fram enn alle oppgavene som måtte løses her og nå. Rådmannen hadde samlet de nærmeste lederne rundt seg sammen med leder av kriseteamet og han som kommuneoverlege. En kort rådslagning om organisering av arbeidet i kriseledelsen. Det måtte bli korte statusmøter med fordeling av oppgaver kombinert med noen strategimøter hvor de forsøkte å tenke litt framover. Sammen med beredskapskoordinator ble de enig om tre mulige veier videre:

  1. Bomben kunne gå av. Den ville kunne føre til mange tapte liv hvis ikke evakueringen fungerte godt. Materielle skader på bygninger måtte blir stort

  2. Bomben gikk ikke av. Den kunne enten bli desarmert av bombegruppe eller rett og slett slått av av terroristene

  3. Bomben lot seg ikke desarmere og terroristene forsvant så det ble en lang periode hvor evakuerte ikke kunne komme tilbake til boligene sine og sentrum måtte forbli tomt.

 Arne tenkte at det var alternativ to som var mest aktuelt. Han var enig med etterforskningssjef Moset at det var stor sannsynlighet for at det var Gulka som var årsaken til denne ekstreme terrorhandlingen. Men hvorfor? Svaret kom fortere enn han kunne skjønne. Tv-skjermen viste et bilde av godstoget ved stasjonen i Hokksund. Overskriften var; “ Avsløring av pedofili-nettverk kobles til bombetrussel! Fylkesordfører avslørt som leder av nettverket”

/